Brann og brannvern

Hvor mye brenner det for i norge?

Det brenner for ca.:

10.410.959,- kroner i døgnet
433.790,- kroner i timen
7.230,- kroner i minuttet
120,- kroner i sekundet
I tillegg dør det ca. 60 personer i brann hvert år i Norge.

Skremmende tall:

  • 8 % av alle boliger har ikke røykvarsler
  • 11 % av alle røykvarslere virker ikke
  • 13 % av røykvarslerne er feilplassert
  • 66 % av alle brannslukkere er ikke vedlikeholdt
  • 70 % har ingen rømningsplan
  • Hvert år brenner 1700 boliger i Norge
  • 10 % av alle nordmenn opplever brann i egen bolig
  • 50 % av brannene skyldes vår egen adferd
  • 10 % av alle branner starter på komfyren

Den store brannsjekklisten

Ta noen minutter og gå igjennom disse punktene. Det kan gjøre at du slipper å oppleve en brann!

Varsling


  • Kan alle i din husstand nødnummerne til brannvesenet, politiet og ambulanse?
  • Har du røykvarsler i din bolig?
  • Er det batteri i røykvarsleren din?
  • Alle røykvarslere som skal selges i Norge må være godkjent av DBE. Dette er din forsikring for at utstyret innfrir de krav til funksjon og driftsikkerhet som kreves. Har din røykvarsler DBE nr. på undersiden?
  • Dersom du har stor bolig, eller bolig på flere etasjer har du da flere røykvarslere som er koblet sammen? Det er tilgjengelig trådløse seriekoblede røykvarslere på markedet.
  • Tester du røykvarsleren en gang pr måned, og hver gang du har vært bortreist over lengre tid?
  • Støvsuger du røykvarsleren din forsiktig med børsten en gang pr. år for å hindre at støv, fluer og lignende ikke skal tette deteksjonskammeret?
  • Skifter du batteri hvert år?
  • Vet du hvor gammel røykvarsleren din er? Er den mer en 10 år, kan det være lurt å bytte den ut

Slukking

  • Har du slukkeutstyr lett tilgjengelig i din bolig?
  • Dersom du har husbrannslange:
    • Kontrollerer du slangen minst en gang pr år?
    • Rekker slangen til alle rom i huset?
    • Er slangen fast tilkoblet en kran?
    • Sjekker du jevnlig at kranen lar seg åpne?
  • Dersom du har håndslokkeapparat:
    • Kontrollerer du en gang i måneden at manometerpilen står på det grønne feltet?
    • Vender du apparatet opp ned minst en gang pr år for å hindre at pulveret klumper seg?
    • Husk at håndslokkeren krever ettersyn av kompetente personer med jevne mellomrom.

El-sikkerhet

  • Sjekker du at komfyren er skrudd av når du forlater huset eller legger deg?
    Det finnes komfyrvakter på markedet som kan hjelpe deg med dette.
  • Trekker du alltid ut støpselet i termostatstyrte apparater som f.eks. kaffetrakter, strykejern og vaffeljern etter bruk? Det finnes nedtellingsur på markedet som kan hjelpe deg med dette.
  • Er du klar over faren ved å tildekke varmeovner?
  • Passer du på at du aldri bruker sterkere pære enn det lampen og skjermen er merket med?
  • Er det alltid noen tilstede når vaskemaskin eller tørketrommel er i bruk?
  • Renser du lofilteret i tørketrommelen jevnlig?
  • Har du nok stikkontakter så du unngår overdreven bruk av skjøteledninger og dobbeltkontakter?
  • Har du skrusikringer? Trekker du dem i så tilfelle godt til minst en gang i året?
  • Har du bare fastmonterte ovner og lamper på barnerommet?
  • Følger du alltid bruksanvisningen for elektriske apparater?

Bruk av åpen ild

  • Er du sikker på at det ikke er glør i asken når du tømmer askebegeret?
  • Oppbevarer du fyrstikker og lightere utilgjengelige for barn?
  • Er det alltid noen tilstede i rom hvor det er brennende lys?
  • Bruker du bare telysholdere med god lufting og skikkelig bunn?
  • Benytter du kun brannsikre lysestaker og mansjetter?

Fyring med biologisk materiale

  • Er du klar over at røyken fra en ulmebrann kan være dødelig?
  • Fyrer du riktig - tørr ved og god trekk?
  • Oppbevarer du aske i en ubrennbar beholder og tømmer aske på en forsvarlig måte?
  • Unngår du rundfyring?
  • Har du gnistfanger foran peisen?

Brennbare vesker


  • Er alle beholdere som inneholde brannfarlig vare skikkelig tette og ordentlig merket?
  • Overholder du oppbevaringsreglene?

Rømning / Evakuering

  • Har du snakket med familien om hvordan dere skal komme dere ut? Last ned gratis evakueringsplan for deg og din familie.
  • Har du sjekket om vinduer og dører er lette å åpne i tilfelle evakuering? Lås aldri med sikkerhetslåsen når du er hjemme.
  • Har du vurdert om det er nødvendig med ekstra rømningsstige eller lignende?
    Se et utvalg av rømningsutsyr som et tilgjengelig på markedet.

Hus med flere boenheter pr oppgang.

  • Er rømningsveiene ryddige?
  • Er det alternative rømningsveier?
  • Er røykvarsler montert og slukkeutstyr lett tilgjengelig på loft og kjeller
  • Er det ryddig i fellesarealer og boder holdes låst?
  • Døren til loft og kjeller alltid er låst slik at uvedkommede ikke har tilgang?
  • Porten og hoveddør alltid er lås?
  • Er alle som bor i gården kjent med forskjellige rømningsveier?
  • Søppelkasser og containere plassert forsvarlig med lokket på?
  • Er det avtalt felles oppmøteplass i tilefelle brann. (branninstruks)
Blå skrift er linker til www.tryggogsikker.no

materiale hentet fra tryggogsikker.no.

olje

Råolje


En flaske råolje.
En flaske råolje.
Råoljepriser fra 1861-2006. Nominelle priser, og justert for prisindeks (rød). - Dollar pr. fat.

Råolje er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland. Vi benytter begrepet råolje om oljen før den er raffinert, men etter at oppløst vann og naturgass er fjernet.

Råolje blir transportert fra produksjonsstedet til markeder gjennom rørledning eller med tankskip.

klassifikasjon

"Crude" klassifiseres etter sin opprinnelse (e.g., "West Texas Intermediate, WTI" eller "Brent") og ofte etter tetthet eller viskositet ("lettolje", "intermediate" eller "tungolje"); raffinerier kan også bruke uttrykk som "søt," om lite innhold av svovel, eller "sur," om mye svovel og krever mer raffinering. Hver råolje har unik molekyl sammensetning som betegnes ved crude oil assay analysis i petroleumlaboratorier.

Crude oil benchmarks:

I 2007 var beskatningen av selskapers oljeinntekter svært ulike i de ulike oljeproduserende land, og skattenivået er viktig for investeringsbeslutningene. ved høye oljepriser er overskuddene også høye, og det lønner seg ekstra godt å produsere i lav-skatteland. Under slike prisforhold ønsker oljeselskapene ofte å produsere og investere mest mulig i land med lav oljebeskatning. Ved lave oljepriser er overskuddet derimot ganske lavt og det betyr mindre nominelt for selskapene om beskatningen er 10%p høyere eller lavere.

I 2007 var statens totale produksjonsavgifter, royalties og beskatning av oljeselskapenes overskudd etter investering (EBIT) på 92% i Libya, 85% i Indonesia, 78% i Russland, 76% i Norge, 61% i Alaska, 58% i Venezuela, 55% i Canada, og 50% i Storbritannia. (Kilde: Economist, 3.november 2007, side 58)

Karbondioksid


Hva er karbodioksid?
Karbondioksid er en gass hvor molekylene er satt
sammen av ett karbon og to oksygenatomer.
Den kjemiske formelen kalles CO2.
Karbondioksid er i atmosfæren og lager drivhuseffekten.
Hva skjer når Karbondioksid kommer i kontakt med vann?
Når karbondioksid kommer i kontakt med vann, dannes det karbonsyre, også kjent som kullsyre,
Den kjemiske formelen er H2CO3.
Biologisk betydning:
Karbondioksid inngår i de to mest grunnleggende kjemiske reaksjonene i biologien: fotosyntese og respirasjon (ånding).
For å vise dette kan vi blåse med et sugerør ned i en beholder med destillert vann.
Fra det Måler vi pH-verdien på vannet.
Denne verdien vil være lavere enn den var i utgangspunktet.
Løsningen har altså blitt surere fordi vi har tilsatt CO2.
Karbondioksid blir tidvis omtalt som giftig.
Sannsynligvis skyldes dette sammenblanding med karbonmonoksid.
karbonmonoksid er meget giftig i forhold til karbondioksid.
Fotosyntesen:
i fotosyntesen brukerb plantene karbondioksyd til å produsere ny oksygen (O2).
om natta er det omvendt. da tar plantene inn oksygen og slipper ur karbondioksid.
plantene bruker også solenergi til å produsere druesukker og oksygen av
karbondioksid.
Miljøskaden:
Karbondioksid er en gass som dannes når man brenner fossile brensler slik som petroleum, kull, parafin og bensin. Karbonmonoksid ( CO )kommer fra bilene og er en del av karbondioksid (CO2) . Generelt sett er biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at CO-forurensning først og fremst kan være et problem i byer og på steder i nærheten av motorveier.
Helse:
Helseeffekter som følge av karbonmonoksid kan forekomme ved innånding av CO. CO vil da binde seg til hemoglobin i de røde blodlegemene istedet for oksygen.
Det vil stenge okygenen ute og lungene får ikke riktig luft til å holde kroppen i live.

Naturfag av Truls